Jeg er fortsatt ung!

...for det har jeg bestemt meg for!

Eller begynner jeg å bli gammel? Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har passert 40. Jeg har til og med passert 45. Eller "halvveis til 90" som en våken tenåring uttalte under ivrig kakespising når vi feiret min 45 års dag i vinter.

Jeg ble liksom litt tatt på senga. For jeg er jo ikke GAMMEL. Men å være halvveis til 90? Det høres unektelig veldig gammelt ut. Når jeg tenker etter så høres 45 også gammelt ut, og jeg har ikke helt blitt vant til å tenke på meg selv som en 45 åring.

Ikke mange årene etter at jeg traff Bente, var vi i selskap hos hennes foreldre. De feiret runde tall, og hadde skikkelig fest. Vi var blant de yngste der, og mine kommende svigerforeldre var blant de eldste. De feiret dobbelt 50 års dag hvis jeg ikke husker helt feil. Og de begynte å bli voksne. Veldig voksne. Eller gamle rett og slett. Og nå har jeg kommet dit jeg også. Men jeg er ikke gammel altså! Bare litt tynn i luggen. Og bittelitt sølvfarget ellers. Og hårete der du ikke trodde det skulle gro hår i det hele tatt (Gud hadde en fryktelig plan for oss menn når han designet oss tror jeg, men det kan jeg blogge om en annen gang).

Men!!! Jeg er veldig fornøyd med å ha blitt 45 år altså. Alternativet ville vært så utrolig mye værre! Egentlig ikke noe alternativ i det hele tatt. Og i mens jeg nyter dagene fram til jeg blir SKIKKELIG gammel, prøver jeg å leve litt i nuet. Jeg prøver å leke litt på veien. Ha det gøy! Så mye som mulig. Kanskje er det hva som må til for fortsatt å være litt ung. Om ikke annet føler jeg meg ganske ung. I hodet. Og av og til i kroppen også.

Da vil jeg utfordre deg litt. Ta deg en tur ut når du har lest dette. Gå ut og gjør noe du ikke har gjort på lenge. Gjør det uansett vær, vind og temperatur. Gjør noe du syntes var gøy når du var yngre. Noe du synes er trivelig, tarvelig eller tullete. Noe du kan kose deg med. Og ikke minst - Noe du kan LE av!!!