Jeg er fortsatt ung!

...for det har jeg bestemt meg for!

Eller begynner jeg å bli gammel? Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har passert 40. Jeg har til og med passert 45. Eller "halvveis til 90" som en våken tenåring uttalte under ivrig kakespising når vi feiret min 45 års dag i vinter.

Jeg ble liksom litt tatt på senga. For jeg er jo ikke GAMMEL. Men å være halvveis til 90? Det høres unektelig veldig gammelt ut. Når jeg tenker etter så høres 45 også gammelt ut, og jeg har ikke helt blitt vant til å tenke på meg selv som en 45 åring.

Ikke mange årene etter at jeg traff Bente, var vi i selskap hos hennes foreldre. De feiret runde tall, og hadde skikkelig fest. Vi var blant de yngste der, og mine kommende svigerforeldre var blant de eldste. De feiret dobbelt 50 års dag hvis jeg ikke husker helt feil. Og de begynte å bli voksne. Veldig voksne. Eller gamle rett og slett. Og nå har jeg kommet dit jeg også. Men jeg er ikke gammel altså! Bare litt tynn i luggen. Og bittelitt sølvfarget ellers. Og hårete der du ikke trodde det skulle gro hår i det hele tatt (Gud hadde en fryktelig plan for oss menn når han designet oss tror jeg, men det kan jeg blogge om en annen gang).

Men!!! Jeg er veldig fornøyd med å ha blitt 45 år altså. Alternativet ville vært så utrolig mye værre! Egentlig ikke noe alternativ i det hele tatt. Og i mens jeg nyter dagene fram til jeg blir SKIKKELIG gammel, prøver jeg å leve litt i nuet. Jeg prøver å leke litt på veien. Ha det gøy! Så mye som mulig. Kanskje er det hva som må til for fortsatt å være litt ung. Om ikke annet føler jeg meg ganske ung. I hodet. Og av og til i kroppen også.

Da vil jeg utfordre deg litt. Ta deg en tur ut når du har lest dette. Gå ut og gjør noe du ikke har gjort på lenge. Gjør det uansett vær, vind og temperatur. Gjør noe du syntes var gøy når du var yngre. Noe du synes er trivelig, tarvelig eller tullete. Noe du kan kose deg med. Og ikke minst - Noe du kan LE av!!!

Jeg reiser!

Nesten hver dag. Noen ganger flere ganger per dag. Og noen ganger tar det liksom litt tid før reisen kommer skikkelig i gang. Andre ganger går ting nesten som uten problemer. Men når man reiser med NSB går ikke reisen alltid som planlagt. Eller på skinner? Det hender at det liksom blir litt vanskelig. Da tenker jeg at med reisekort fra NSB burde det vært mulig å få noen tilvalg, eller opsjoner om du vil. Ting som tålmodighet, frokost eller varm mat, ekstra hyggelig konduktør og godt humør til alle ombord. Ikke for det. Det burde kanskje vært standard tilbehør til enhver NSB bilett.

For det er ikke alltid så lett å reise med NSB. Det er litt vanskelig å forklare liksom. Men det er ikke alltid at tog, bemanning, signalanlegg og skinner vil samarbeide. Kan jo lure på hvorfor. Det er ikke noe nytt de driver med de som jobber med tog og jernbane i norge. Det bare virker liksom som om noen prøver å gjøre ting de ikke kan. I hvert fall innimellom.

Det virker ikke alltid som om de som liksom skal drive med tog og jernbane i norge engang har satt sine ben i et tog. Eller på en jerbanesville. Ihvertfall har de ikke vært ombord i et FLIRT tog på en vanlig hverdag. For da er det nemlig ikke mye plass. Særlig ikke når det annonseres at "Toget på Vestfoldbanen, kjører i dag med redusert kapasitet.". Da blir det ståplass og fortvilelse over nytt og flott materiell. Og om det hadde vært et ledig sete, er det ikke gitt at jeg hadde fått plass på det. De er nemlig smale. Veldig smale. Ikke det at jeg er så stor gutt, men jeg har litt skuldre. En skulder på hver side til og med. Blir sittende med de brede skuldrene mine langt inn i komfortsonen til mine medpassasjerer. En medpassasjer på hver side hvis jeg er ekstra heldig. På den annen side har ikke jeg så mye igjen av min egen komfortsone heller. Minner mer om et overtramp inn i intimsonen min faktisk. Særlig hvis det er gutter som er langt større enn hva jeg er. Gutter som omtaler seg selv som "Skikkelige Mannfolk!".

Jeg kan jo innrømme det med en gang. Jeg har ingen erfaring med det å drive jernbane eller tog. Ikke i Norge, og ikke i noe annet land. Det jeg har erfaring med er å være passasjer. Og det er kun den erfaringen jeg legger til grunn. Slik det er å være passasjer i dag, er det ikke lett. Informasjon er ikke entydig. Rutetider er veiledende. Tog personalet for det meste hjelpsomme, men også de er av og til helt uten relevant informasjon. Og togene er ikke alltid ment for passasjerer. I hvert fall ikke så mange som det av og til er ombord.

Kort fortalt er jeg en novice som gjør et forsøk på å reise med jernbane flere ganger hver uke. En periodevis oppgitt pendler. Og i morgen begynner vi på en ny uke. En uke uten de helt store forventningene til NSB og Jernbaneverket. Man vet liksom aldri når det skjer noe med tog, personell eller annet materiell.

Jeg ønsker meg god reise! Og til deg? En riktig god uke.