Og så var målet for 2006 nådd

Her er min race report fra Norseman Xtreme Triathlon (NXTRI) 2006.

Først og fremst mange tusen takk til min kjære Bente som kjørte support for meg, Crew og andre Norsemen – kvinner som menn! Tusen takk for en alle tiders dag!

Nå sitter jeg her og kjenner at jeg har en kropp. En kropp som har blitt brukt. I nær 15 timer. Det er litt lenger enn det jeg la opp til tidlig i år, men utfra forutsetningene mine ble sort finisher trøye dagens mål.

Svømming
Å gå om bord i ferja i Eidfjord er spesielt. Lyset (eller mangel på sådan) er spesielt, og stemningen er veldig spesiell. Mye galgenhumor og anstrengte mennesker som prøver å ha en flott tur ut til svømmestarten. ”Kjeften” på ferja åpner seg, og vi kan hoppe i havet. I år var det lettere å gjøre spranget fra båten. Heldigvis. Vannet var deilig, og jeg fikk svømt litt før starten. Merket meg at det var en del strøm ut av fjorden, men følte det var bedre nærmere land. Ble derfor til at jeg svømte ganske nær land. Første 15 minuttene gikk det greit, men så begynte magen å bli litt underlig. Bet det i meg og fortsatte mot T1. Alt i alt gikk svømmingen greit, og jeg kom opp av vannet sammen med Espen Wagner på 1:04:22.

Sykling
Begynte å spise med en gang jeg var på sykkelen, og ting gikk fint. Opp til Dyranut var det bare flott. Hadde følge med Ole R deler av veien. Over Hardangervidda gikk det veldig lett, og jeg fant en god rytme. Viste seg etter Kikut at den gode rytmen hadde vært altfor høy… Gikk på en skikkelig smell, og begynte å se for meg en langsom tur opp til Imingfjell til fots. Etter rolig sykling og konsentrert spising/drikking løsnet det litt, og når Imingfjell stod for tur var jeg tilbake. Fra Imingfjell og ned til T2 er det tøft! Med stive skuldre og vond nakke var det vondt å kjøre fort på den dårlige asfalten.

”Løping”
T2 og skifte av alt tøy. Deilig! Hadde som mål å løpe til 25 km, men ting går ikke helt som planlagt alltid. Magen var tilbake, og jeg gikk mye. Løp allikevel mer enn i fjor. Følte meg ganske pigg når jeg kom til 20 km, og jeg klarte å holde bra tempo derfra og helt til Gaustadtoppen. Zoombie hill gikk veldig bra – holdt jevnt tempo hele veien, drakk cola og vann om hverandre. Turen opp fra Stavsro ble som ventet slitsom, men det var deilig.

Retur
Etter tørre klær, mat og drikke gikk turen tilbake til Stavsro – selvsagt fulgte jeg min kjære kone ned fra fjellet!

Dette ble min andre Norseman, og samtidig min andre Ironman distanse. Neste år skal jeg gjøre en FLAT Ironman!!!

Ettertanker
Hva har jeg lært? Kanskje ikke så mye, men jeg har fått med meg at vi har mange fantastiske egenskaper bare vi lærer oss å ta de i bruk. Uansett hvor vondt jeg hadde det opp Skurdalsåsen og opp til Vasstulan, ble jeg bare mer og mer innstilt på at Gaustadtoppen skulle beseires! Når jeg skal være i aktivitet i 15 timer er det viktig å holde på humøret. Om det ikke er på topp gjør ikke noe, men ikke tenk så mye på det værste som kan skje. Løs en oppgave av gangen. Svømming. Dyranut. Hardangervidda, Kikut. Skurdalen. Vasstulan. Opp Imingfjell. Ned Imingfjell. "Løp" langs Tinnsjøen. Zoombie hill (bakken fra Rjukan og opp til Gaustadblikk). Opp til Gaustadtoppen. Ned fra Gaustadtoppen. En oppgave av gangen! KOSE MEG - uansett (neste ihvertfall).

Det ble en veldig lang og varm dag, og jeg fikk anledning til å bli bedre kjent med meg selv. Kanskje på tide, når jeg nå nærmer meg 40?